Laksefisket gjennom skiftende tider i 1000 år


Etter en del gransking og leting sitter en igjen med inntrykket av det finnes heller lite skriftlig materiale om fisking etter laks i eldre og nyere tid i Telemarksvassdraget. Men ett og annet har en funnet som gir et godt bilde av laksefangst i gammel tid.

Gimsøy Kloster

I boka "Skien gjennom 600 år" ved Halvor Landsverk utgitt i 1958, finner en at Dag Eilivsson grunnla Gimsøy nonnekloster i 1105-06. En tror at plasseringa hadde sammenheng med fiskerikdommen på dette stedet.

Skienselva

"Gjerpen bygds historie" – Bygdehistorie bind II ved Terje Christiansen ble utgitt høsten 1978. Her finner en under Fangst og Fiske at de første skriftlige overleveringer har en fra middelalderen. Det fins lite om jakt, derimot blir det gitt en og annen opplysning om fisket. Retten til å varpe ved Skien blir nevnt flere steder. Laksefangsten i Skienselva fikk mer å si i middelalderen på grunn av reglene om faste som den katolske kirke hadde. Disse reglene hadde bl.a. forbud mot bruk av kjøtt til visse tider. Derimot kunne fisk brukes.

Fiskeplasser

De beste fiskegrunnene i Skienselva var utenfor Gimsøy – Gråten, og som var eid av Gjerpensgårdene, Gulset, Strømdal, Follaug og en del av Bratsberg. Nonneklosteret hadde hand om disse lakseplassene i middelalderen.

Reformasjonstida

I reformasjonstida ble klostergodset inndratt, og kongen fikk hand om disse fiskeriene. I 1558 var det konflikt mellom en av de tradisjonelle næringer og den nye industri. Et laksefiske ble ødelagt etter at vannet ble leda en annen vei for å drive ei sagmølle. Dette ville kongen ha slutt på – lensherren måtte sørge for å få vannet tilbake til det gamle løpet igjen.

Fiskemetoder

Laksen ble fisket med fast garn og med vad eller dragnot. "Vad" er navnet som har vært brukt helt til vår tid i bl.a. Sauherad. Redskapet er en stor garnpose som blir dratt med tau fra båt eller fra land. I seinere tider er det særlig siken som blir fanga på denne måten.

Fisketid

Laksefisket stod på helt fra juni måned til ut mot juletider. Det ble slik fanga både på oppgang og på nedgangsfisk.

Verdi

Diverse opplysninger fra Gulset og Strømdal beviser at laksefisket ble høgt vurdert. Leilendingene betalte i eldre tid en del av landskylda med fisk. At fisket var viktig økonomisk, ser en at denne "ressursen" svært ofte er tatt med i kontraktene for leie. I gamle regnskap dukker det stadig opp ting som har med laksefisket å gjøre.

Ikke mer laks

På folkemunne fra gamle dager sies det at tjenestefolka på gårdene noen steder fikk så ofte laks til måltida at de tok atterhold om avgrensing til ei rimelig mengde pr. uke av dette matslaget. Dette gjelder trolig flere steder i landet, men er også fra gammelt av nevnt både i Sauherad og oppover i Heddal. En har ikke greid å finne noe i gamle skrifter om slike avtaler.

Skibsreder

Da Håkon Adelsteinsfostre lot landet inndele i skibreder, fulgte grensene for disse laksens gang inn i landet. Da det var et sånt skibrede på Lindheim i Nes, vet vi at allerede for 1000 år siden må laksen i hvert fall ha gått så langt opp som til Gvarv. Vi har senere fått visshet for at den har gått enda lengre inn i Telemark." sitat slutt. Så følger en uttalelse som blir tatt nærmere opp et annet sted, at laksen i tidligere tider skal ha passert Vrangfoss i Eidselva, og hatt fri vei 4 mil fra Gvarv til Lakshøl i Seljord. Videre at laksen ble stoppa først ved Omnesfossen 2 mil innover i Heddøla og ved Tinnfossen 2 km innover i Tinnåa.

Klosterfossen og Skotfoss

Før Telemarksvassdraget ble regulert og kanalisert fra 1850-åra og utover, var det etter måten enkelt for laksen å passere de fleste fossene i vår – og sommerflommen. Men etter reguleringene nytta det ikke lenger å komme opp. Før Hjellevannet ble regulert, lot det seg gjøre å ro med pram opp Klosterfossen når vannføringa ikke var for stor. Laksen kom derfor lett forbi denne hindring. Samtidig med at dammen og et større tresliperi ble bygd ved Firingsfossen i Skotfoss ca. 1870, forsvant også laksen oppover i vassdraget.

Laksetrapper

Den første laksetrappa kom i Klosterfossen ved ombygginga av dammen i 1886. Denne tretrappa dugde nok lite. 83 år seinere – i 1969 – kom ny trapp i Klosterfossen – atter ved ei ombygging av dammen. Men en tviler på om det har gått større med laks gjennom denne trappa heller. Men etter den første trappa kom, var det likevel stopp for laksen ved Skotfoss.

Laksefisket var nok i tidligere tider en nokså god "tilliggende herlighet" for grunneierne oppover i Telemark, og det ble ikke bare sett med blide øyne på reguleringene. Det var stor misnøye med at laksen var borte, og diverse tiltak ble prøvd.

Det daværende "fylkesting" – Amtsformannskapet – vedtok i 1884 å arbeide med planer om bygging av laksetrapp i Skotfoss. Fiskeriinspektør A. landmark fikk i oppdrag å lage planen. Det viste seg at ingen ville være med på å betale utgiftene ved bygging av trappa. I løpet av ca. 30 år la han fram i alt tre planer for trapp. Alt forgjeves. Landmark hadde etter det en kan skjønne også selv mista trua på at det kunne nytte å sette i gang, og tvilte på om laksen i det hele tatt ville kunne gå opp i Norsjø.

Det er ganske eventyrlig i seg selv å lese om alt det arbeid og all den motgang som dette prosjektet i Skotfoss møtte. En skulle tro at dette måtte være ei heller liten sak å få gjennomført når det kunne åpne veien for laksen igjen – og dermed kanskje åpne for et rikt fiske. Men disse vanskelighetene kan nok fortelle atskillelig om trange tider, og at mange grunneierer mente at regulantene selv burde rette opp for den skade de hadde gjort ved å lage hindringene. Nye folk kom inn i arbeidet, mange med glødende pågangsmot og tro på tiltaket. Disponent Leif Bull Hanssen nevnes som den drivende kraft for å få en løsning på saken.

I 1936 var det klart fra Unions side med lov til å lage trappa, og stedet ble funnet. En del menn i Telemark ble spurt om de ville være med å støtte planen, og herradstyrene i Solum, Holla, Bø og Sauherad fikk søknad om de ville yte bidrag. Sauherad kommune var den eneste kommunen som ga positivt svar med 200 kr, og ved Hans L. Pladsene, Sauherad, ble det innsamla blant interesserte 456 kr. Denne innsatsen skapte stor glede blant de som arbeidet med saken. Laksefondet, kanalen, foreninger og privatpersoner ytte etter hvert det beløp som skulle til, og i 1939 ble trappa bygd. Det blir nevnt at Union, som eier av grunnen, har vist stor velvilje-, men Union er likevel ikke å finne i regnskapet mellom de som gav bidrag. Det tok 55 år å få bygd den trappa!

Alt året etter – i 1940 – kom Leif Bull med forslag om å få bygd flere laksetrapper. Det ble samme året gjort vedtak i Telemark jeger- og fiskerforening om å arbeide for bygging av laksetrapp i Damfossen. Det skulle ta nærmere 40 år før denne trappa sto ferdig, men høsten 1978 var trappa klar til bruk.