Smoltanlegg- Spørsmål og Svar.


Det er en del spørsmål og usikkerhet rundt dette med smoltanlegg. Vi har derfor samlet opp de mest vanlige spørsmålene nedenfor. Skulle du ha andre spørsmål eller synspunkter til dette, vennligst gi oss beskjed her.

Hvorfor greier ikke laksestammen seg selv?

Laksen har vært i vassdraget antakelig lenge før byene ble anlagt. Laksestammen har greid seg selv i alle år helt til vi mennesker begynte å demme opp vassdraget og ikke minst har de siste 100 årene med kraftverk gjort laksens vandring vaskeligere. Turbinene som idag brukes på kraftverkene på skotfoss og i Skien har en dødelighet på 60-70%. Videre tar både Gjedda og Skarven sin andel av smålaks. En voksen skarv spiser mellom 2-5 småfisk pr dag og det er klart at når det er observert flokker på 10-20 Skarv ved èn laksetrapp, gjør dette også et stort innhugg i bestanden. 

Hva er smolt?

Smolt er laks på 12-15 cm som er klar for utvandring i sjøen. Smolt har mye større overlevelsesevne og gjenfangst enn mindre settefisk ikke minst fordi den settes ut direkte i sjøen og slipper dermed unna turbiner og kraftverk.

Hvorfor er det viktig med smoltanlegg?

Et smoltanlegg vil gjøre laksestammen større meget raskt. Smolt som settes ut i saltvann det ene året for så å returnere som 1-3 kilos laks etter et år , 3-7 kilos laks på to år, og 7+ kilos laks etter 3 år og lengre. Utsetting av smolt har også et økologisk perspektiv. De fleste laksebestandene landet rundt har opplevd en rekorddårlig fangstsesong.
Lakselusa rundt oppdrettsnæringa er ute av kontroll. Lusa har blitt resistent mot behandlingsmidler. I tillegg har trolig mattilgangen i Norskehavet svekket seg. Overfiske i sjøen er et annet problem. Dersom vi kan doble eller 3-doble laksestammen i Skienselva, er bestanden mer robust mot lus og andre trusler. Vi bruker jo tross alt stedegen fisk i produksjon av smolt. Det er ikke snakk om fremmede gener fra andre vassdrag.

Hva er negativt med et smoltanlegg?

Noen hevder at det er en økt sjanse for at smolten som blir satt ut ikke finner veien tilbake til vassdraget(feilvandring). Laksen som vokser naturlig opp i vassdraget bruker både lyd og lukt for å finne tilbake når den har blitt voksen i sjøen. Dette får ikke en smolt fra et anlegg i like stor grad. Det er derimot ved andre vassdrag som har satt ut smolt foretatt undersøkelser som viser at hele 80-90% av smolten finner veien tilbake.

Noen mener at smolt som settes ut i saltvann ikke vil gå videre opp laksetrappene til ferskvann når den returnerer til vassdraget.

Nei! Det er tvert imot bevist i parksis i vårt vassdrag at smolt som settes ut i saltvannet i skienselva, registreres året etter i laksetrappen på vei opp til ferskvannsdelen av vassdraget.

Hvor mye laks skal det være i vassdraget vårt?

Fra gammelt av har det vært veldig mye laks i Skiensvassdraget. Så mye at arbeidere tidligere i Skien hadde kontraktfestet at de kun skulle få laks 3-4 ganger i uken! Målet vårt er å få ca 1000 laks på laksetrappen ved Skotfoss. Til sammenligning ble det registrert ca 200 laks på Skotfoss i 2009. Skienselva Elveeierlag har også som mål om å komme opp i mot 5-10 tonn laks årlig mot dagens 2 tonn.

Forsvinner laksen dersom smolt produksjon opphører?

Både ja og nei. Hvis vi kun etablerer et smoltanlegg og ikke gjør andre tiltak, vil laksebestanden gå tilbake igjen hvis smoltproduksjon stopper. Skienselva Elveeierlag og Grenland Sportsfiskere vil derimot bruke tiden til å sette igang med andre tiltak for at laksen skal kunne greie seg selv på sikt. Eksempel på slike tiltak kan være: Lys/lyd slik at smolten som er på vei ut ikke går i turbinene, forbedring av laksetrapper, tynningsfiske etter Gjedde, jakt på Skarv, forbedre gyteforholdene for laksen på kjente gytesteder(gytegrus, rydding osv).

Er smoltanlegg kostbart?

Det spørs hva man sammenligner med. Det koster mer å produsere laks til smoltstørrelse enn f.eks det som kalles 1-somring og 2-somring(mindre laks). Dette er pga at mattilsynet setter meget strenge krav til rensing av vann som renner inn i et smoltanlegget og vannet som slippes ut igjen. Renseanleggene som påkreves er derimot en engangsinvestering og kan flyttes dersom smoltanlegget skal flyttes. I enkelte vassdrag koster 1 smolt ferdig produsert mellom 10-20 kroner, mens vår stipulering foreløpig sier at vi kan greie dette for ca 5 kr pr stk. Årsaken til at vi antakelig kan gjøre dette rimeligere er: gratis lokale, gunstig strøm, stor lokal erfaring og ekspertise fra Grenland Sportsfiskere, frivillig innsats osv. De årlige utgiftene som vi ikke kommer utenom kan derimot være ting som: Veterinær, vedlikehold av renseanlegg, lønn til en person som driver anlegget daglig osv.

Hva kan et smoltanlegg bidra til utover å øke laksebestanden?

Rent økonomisk er det ikke tvil om at fiskekortsalget kommer til å mangedobles når mengde laks øker. Dette vil både Næringslivet i Grenland, Skienselva Elveeierlag, Grenland Sportsfiskere, om vassdragskommunene nyte godt av. Undersøkelser viser at andre verdier i tillegg til fiskekort utgjør ca. 10 ganger så mye som inntekter fra kortsalget. Dette er inntekter fra transport, mat, utstyr og overnatting. Bygging av smoltanlegg og utsetting av smolt vil sannsynligvis derfor bli en lønnsom investering på sikt!

Hvem skal betale for smoltanlegget?

I utgangspunktet er det kraftverkeierne som har ansvaret for å bevare laksebestanden i vassdraget de har kraftverkene sine i. I vårt vassdrag sier derimot de gamle kontraktene (konsesjonsvilkårene) ikke noe om dette. Men Akershus Kraft har tidligere overført en pott med penger fordelt til Fylkesmannen og Skien Kommune som skal benyttes til biotopforbedrene tiltak. Videre overfører Akershus Kraft et fast årlig beløp til de samme partene. Vi i Skienselva Elveeierlag mener at deler av disse pengen kan brukes til å finansiere et smoltanlegg. I tillegg til dette vil vi være avhengig av tilskudd fra andre lokale samarbeidspartnere som ser verdien av dette og som vil være med å "dra lasset".

Hva skal til for å starte et smoltanlegg?

Konsesjonssøknad om å få lov til å produsere/sette ut smolt er første steg. Det er bestemt at Skien Kommune skal være ansvarlig søker og målet er å få ferdig søknad om dette iløpet av 2009. Denne søknaden går til Fylkesmannen i Telemark. Neste steg er mattilsynet. Mattilsynet må godkjenne både produksjon av smolt og at rensing av vann foregår på en forsvarlig måte.